FAQ Forhandlinger

Vi snakker i hovedsak om to typer protokoller: Enighetsprotokoll eller Uenighetsprotokoll (også kalt tvisteprotokoll).

Protokoll er et skriftlig dokument som settes opp i forbindelse med forhandlinger, og som beskriver forhandlingenes forløp og resultater, eventuelt også supplerer og utfyller en overenskomst eller avtale.

Det enkle svaret er at klubb og bedrift tolker avtaleteksten forskjellig. Da er det vanskelig å komme til enighet og det skrives en uenighetsprotokoll med begge parters syn om det punktet forhandlingen har stått om.

Uenighetsprotokoller tas opp med forbundene, dvs. for oss er det SAFE sentralt. SAFE som er partseier i avtalen, tar saken videre opp mot den andre partseieren som er  Rederiforbundet.

Hvis partene SAFE og NR kommer til en enighet, skrives det en enighetsprotokoll som gjøres gjeldende for klubben og bedriften.
Blir ikke partene enig skrives det en ny uenighetsprotokoll, da mellom SAFE og NR.

En uenighetsprotokoll som er behandlet lokalt og mellom forbundene uten at det er kommet frem til en enighet kan bli sendt til Arbeidsretten for en endelig avklaring.

En dom som favner et punkt i f.eks. overenskomsten, vil bli gjeldende for hele NR området.

Arbeidsretten er en spesialdomstol til behandling av tvister mellom tariffparter om tariffavtalens eksistens, forståelse og gyldighet.

Arbeidsretten er administrativt underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Arbeidsretten er en domstol hvor retten i den enkelte sak settes med fagdommere og med arbeidslivskyndige dommere.

Domstolen ble opprettet ved lov om arbeidstvister 6. august 1915 nr. 2 og startet sin virksomhet 1. januar 1916.

Nei. En kan si at rammen er den totale kostnaden for hele lønnsoppgjøret. Rammen inneholder det generelle tillegget, overheng, glidning, tekniske tillegg. Det som er oppgitt som det Generelle tillegget er det en ser på lønnslippen.

Det generelle tillegget er det din lønn faktisk endres med fra 1, juni til 1. juni neste år. (se mer under)

Et lønnsoppgjør gjelder for et år om gangen. Vi har et lønnsoppgjør som går fra 1. juni ene året til 1. juni andre året. Overheng er det en drar med seg fra forrige års lønnsoppgjør inn i det nye året.  Månedene januar. til mai andre året er de som omtales som overheng månedene. Disse 5 mnd. danner en del  av Rammen for neste års lønnsoppgjør.

En forskjell en må være oppmerksom på er at årslønnen regnes fra 1. januar til 31. des.
Lønnsoppgjøret beregnes fra 1. juni til 1. juni. (se også svar om årsvirkning)

Det er viktig å forstå forskjellen på årsvrikning og lønnsøkningen som ble forhandlet frem under et lønnsoppgjør.

Årsvirkningen av lønnsoppgjøret, er hva resultatet vil utgjøre for resten av det innehverende året. mens lønnsoppgjørets resultat gjelder fra 1. juni til 1. juni neste år.

Eks.:
Det ble forhandlet frem at det generelle tillegget skal være 4%
Det betyr ikke at lønnen øker med 4% ut året. Lønnsøkningen på 4% gjelder fra 01. juni til 1. juni neste år.

Årsvrkningen, altså hva vil de 4% utgjøre for resten av dette året er: 
4% delt på12 mnd. = 0,33% pr mnd. Antall måneder igjen av dette året fra 1. juni til og med desember mnd. samme år er 7 mnd.

Årsvirkningen av lønnsoppgjøret, og den endringen du får i lønnen samme år (fra 1. juni og ut året) er: 0,33% x 7 mnd = 2,33%.
Dvs. at lønnen i innehverende år fra 1. juni og ut året, øker med 2,33% Det vil si årsvirkningen av lønnsoppgjøret.  De resterende 1,66% får du neste år, fra januar til mai. Denne delen er det som omtales som overhenget.

Det vil igjen si, at i det neste året vil årslønnen øke med 1,66% i forhold til forrige års lønn.
Her har vi ett speielt forhold en må være obs på. Hvis lønnsoppgjøret neste år ender med 0% i lønnsøkning, vil allikelvell overhenget fra forrige år, tilsi at lønnsøkningen i det innehverende året  øke med 1,66% (fra 1. jan. – 31 des.).
Med andre ord, skal vi komme i en situasjon der et lønnoppgjør faktisk vil utgjør konkret null i oppgjør, må vi ha to år etterhverandre med null oppgjør.

Glidning er de ekstra lønnsutgiftene arbeidgivere får i løpet av året. Et eksempel er en som står i lønnstrinn 5 og går opp i lønnstrinn 6 fra 1. januar. Det medfører en økning i lønnsutgiftene og beregnes inn i glidningen fra det ene året til det andre året. Glidningen er en del av utregninge til Rammen (den totale lønnsutgiften for arbeidsgiversiden).

Det er flere forhold en som individuelt avlønnet må være obs på.